Landesorg

| 0 images

Den 22. juli 2011 vil alltid bli husket som en sorgens dag i Norge.  Dagen da det utenkelige hendte i vårt lille trygge land.  Dagen da en mann fylt av hat, kaldt og rolig bombet regjeringskvartalet og skjøt uskyldige ungdom på Utøya til døde.  Totalt 77 liv gikk tapt i denne tragiske ugjerningen.

Norge har imidlertid styrket – og samlet seg i kjærlighet framfor å hate tilbake.  Ikke av naivitet, men av et behov for å stå sammen mot det onde. Ugjerningen til terroristen overgår vår villeste fantasi over hva en enkelt person er i stand til – hvor stort hat det er mulig å føle.

Men vi i Norge har svart hatet med kjærlighet, og vilje til å skape et bedre fellesskap.  Vi er sammen i sorgen – på tvers av religion og politisk ståsted. Vi sørger som medmennesker.  De grufulle hendelsene fredag 22. juli 2011 vil utvilsomt forandre vårt lille trygge land.  Jeg håper forandringen blir i den ånd som regjering, kongehus og Norges befolkning har vist vi står for den første uken etter tragedien.

Det har vært minnemarkeringer over hele landet, med rose – og fakkeltok i flere byer.  I Stavanger deltok 75.000 i tog.  Jeg kunne dessverre ikke delta, men tok en tur til byen dagen etterpå. Jeg opplevde et “hav” av blomster, lys og sørgende mennesker rundt vår domkirke og rundt Breiavannet som er midt i sentrum.  Det var et sterkt, vakkert og tåredryppende syn.

Jeg sender min dypeste medfølelse til alle de som har vært direkte berørt av disse forferdelige hendelsene fredag den 22. juli.

Advertisements